Mange tror at gryta skal henge over eller stå ved bålet når man lager mat med jerngryter – det er feil. Grytene leder så godt varme at du sannsynligvis vil brenne eller forkulle maten du hadde ønsker om å spise.

På kjøkkenet så har komfyren din en temperaturmåler som du stiller inn etter hva du skal bake eller steke. Når du lager mat på jerngryter så har du samme metode med over og undervarme, akkurat som hjemme med komfyren din.

Prinsippet med varme under eller over eller litt på begge steder, er nøkkelen til at jerngrytene er så ideelle å lage variert mat på. Nesten all matlaging i jerngryter kommer ut bra hvis temperaturen er ca. 350F eller 175C. Enkelte retter bør være varmere og noen litt kaldere, men dette er ett godt utgangspunkt for alle oppskrifter som ikke har ett temperaturforslag.

Konvertering av Fahrenheit til Celsius.

De fleste oppskrifter som man finner på nettet, er temperaturene oppgitt i Fahrenheit. Det er litt frustrerende, men jeg har lært meg å dele Fahrenheit på 2. Dette gir en god nok temperaturforståelse, og det er lett å gjøre. Som dere ser av tabellen under, så er forskjellen fra matematisk korrekt til juksetabellen ikke stor nok til at det har noen betydning.

Håndtest for å bestemme temperaturen.

Selvfølgelig har vi individuell følsomhet for varme, men dette fungerer bra for de fleste. Fjern lokket fra gryta og plassere hånden like over eller like nedi gryta. Tell hvor mange sekunder du kan holde hånden der før det blir for varmt.

Det er ca 50F grader per sekund hvis du teller ned fra 550F, så du teller – “550, og 500, og 450, og 400 og 350, og 300, …”.

SekunderFahrenheitCelsiusJukse Celsius

      1550288275

      2500260250

      3450232225

      4400204200

      5350177175

      6300149150

      7250121125

      820093100

Dette er metode som gir god måling. Den registrerer temperatur i stedet for å estimere mengden kull. Når du sjekker temperaturen, så slipper du ut varme av gryta, prøv å gjør temperaturmålingen så raskt som mulig.

Matlaging og temperaturer henger sammen. Det finnes noen grunnregler, men det meste er erfaring.

Bruk av trekull.

Sjekk også skjema i bunn av siden. Dette er retningslinjer, du vil etter en stund få så mye erfaring at du ikke trenger tabellen.

Du bruker det doble antall kullbiter av diameter på lokket. Hvis vi tar utgangspunktet i ei gryte med 12” lokk, da skal du bruke 24 kullbiter. Hvor mange under eller på lokket avhenger av hva du skal lage:

Baking1/4 under3/4 på lokket

Roasting eller grillsteking1/2 under 1/2 på lokket

Langtidskoking3/4 under1/4 på lokket

Steking og kokingalle under

Dette gir deg god kontroll over varmen og resultatet er god saftig mat, akkurat som på komfyren hjemme. Det er mange miljøfaktorer som kan påvirke grytas temperatur: Vind, luft temperatur, luftfuktighet og høyde over havet, er faktorer som kan påvirke varmen.

Direkte sollys gjør en svart kjele varmere. Du kan vurdere å lage en vindskjerm å plassere rundt ovnen, men hvis det blåser, vil jeg anbefale at du ikke har åpen ild.

Regelen om 3.

Er en enkel metode for beregning av briketter. Ta diameter på lokket og legg til tre briketter på toppen. Trekk fra tre briketter under. Da ville ei 12” gryte ha 12 +3 = 15 på topp og 12-3 = 9 under. Dette fungerer for alle størrelser gryter. Deretter må du justere brikettene plassering avhengig av type matlaging.

Ringer av briketter.

Det er enkelt å sjekke at brikettene er tilpasset gryta. Du ta en 12” gryte og 24 briketter. Lag en ring av briketter hele veien rundt ytterkanten av lokket. Du burde komme ut med 15 eller 16!

Se hvor mange som skal til for å lage en ring like under kjelen. Det bør være 3 eller 4 briketter mellom hvert bein for en total på 9 til 12. Det er ganske nær anbefalingen for en 350 graders roasting.

Dette fungerer for alle grytestørrelser og på alle størrelser av briketter. Mindre briketter betyr at du trenger mer av dem, men samme mengde av brennende masse for å lage en ring!

En ring rundt toppen og bunnen er ca 325-350F.

Fjern annenhver brikett under for å få 300F.

Legg til et ekstra ring til toppen for å få 375F.

Hvis du skal koke eller steke så legger du de fleste av glørne under gryta. Hvis du baker brød, så må du flytte et par fra undersiden opp til lokket.

Husk at en ring rundt toppen, og en ring rundt bunnen er ditt utgangspunkt og finpuss det derfra. Du kan bruke samme metode med ekte trekull. Siden kull er uregelmessig og du ikke kan telle dem, setter du en ring av glør rundt topp og bunn – det funker bra.

Rotering.

For å unngå at du brenner noe av maten og får rått kjøtt andre steder i gryta, bør du rotere gryta hvert 10 – 15 minutt. Her er en enkel måte:  Løft kjelen av kullet, snu gryta 1/3 med klokka. Sett gryta ned på kullet igjen, løft så lokket og snu det 1/3 tilbake mot klokka, nå har du snudd gryta en vei og lokket motsatt vei. Veldig grei måte å gjøre det på, og det fordeler varmen fra to sider. Nå er tiden inne for en rask håndsjekk, for å se om temperaturen er riktig.

Opprettholde jevn varme.

Uansett hvor jevnt du distribuere glør over og under kjelen din, så vil det være noen flekker som blir varmere enn andre på grunn av vind, kvalitet på kull, og andre påvirkninger.

Opprettholde varmen.

Din første ladning av glør og kull, vil trolig holde gryta varm i 30 til 45 minutter. Det er lenge nok til å lage det meste, men du ønsker kanskje ikke å la kullet dø ut etter en time hvis du har lengre måltider.

Husk å sjekke gryta hvert 20 eller 30 minutter for å se at kullet er ok. Ser du områder med hvit aske, fyller du på med noen flere kullbiter. Eller du kan børste all aske og glør bort og sette på en ny ladning av kull med en gang. Det er alltid koselig med leirbål, med eller uten gryter.

Stabling.

Når du virkelig har kommet i gang og har 3 eller 4 jerngryter til utendørs matlaging, da har du muligheten til å stable grytene for å spare på kullet og øke effektivitet i matlagingen.

De fleste anbefaler at den første gryta du kjøper er en 12” modell og den andre du kjøper er en 10” modell. Dette tillater deg å stable grytene. Stabling av jerngrytene er en fin måte å spare plass, kull og tid – dessuten, ser det kult ut å ha tre gryter stablet som et tårn.

Du får kull på lokket av ei gryte som skal virke som underkull på den  som er stablet oppå, dette gjør det vanskelig å beregne varmen, så dette må du trene på over et par måltider.

Det viktigste å huske, er at mat som trenger mer varme bør være på toppen. Brød eller dessert må være i den nederste gryta, siden det trenger lite varme under, men mer over. Kjøtt til steking i midten og en lapskaus eller bønner på toppen.

Det er litt planlegging som skal til, men lager man et helt måltid på denne måten, så blir alt ferdig på samme tid. Å rotere stablede gryter tar litt tid. Ta av alle kjelene, roter den nederste, og deretter jobber du deg oppover i stabelen. Flytt så fort du kan uten å søle, så holder du grytene varme.

Tips om varme.

Bruk heller mindre varme og la det koke lenger enn å bruke for intens varme som brenner maten.

Forvarm grytene hvis du skal steike eller roaste.

Supper og gryter settes i kald gryte og det hele varmes opp sammen.

Legg trevirke på bålet så du har tilførsel av matlagingskull.

Hvis du har kull med dårlig varme, tar det ekstra tid å bli ferdig med maten.

Brikettbrukere sette nye briketter ved siden av de som brenner og fortsetter å levere varme når den første ladningen briketter brenner ut.